På tokt i SØDERLED med S/Y Sanseløs 2014: Grenå (Djursland)

Seilas dag 3 - onsdag 20. august

Vi er tidlig på beina - det er sol med noen skyer og 13 grader. Det blåser nå 8 - 9 m/s i havna, og det ser ut som om vinden har løyet litt fra i går.

Vi ligger fortøyd med vinden rett mot BB side, og når vi skal ut fra brygga, trenger vi hjelp til å holde baugen. Dette da vi har fortøyd med baugen mot brygga, og akterfortøyninger mot påler. På begge sider er det tyske båter, og mannskapet på disse bistår oss, i det vi bakker ut fra brygga.

Begge de tyske båtene er på hjemtur. Den ene, en nyere Najad 44, med et hyggelig eldre ektepar hjemmehørende i Kiel, har vært på norske-kysten og de snakker varmt om Lysefjorden. Den andre tyske båten, som er en tre-seiler, har sin hjemmehavn i Flensburg - forteller paret ombord.

Klokka er 08:40 når setter kursen N-over kysten av Djursland, og heiser forseilet. Det blåser friskt utpå - 10 - 12 m/s, fra VSV. Vi gjør forholdsvis god fart, og vi har vinden inn på skrått BB akter. Dette ser riktig bra ut.

Etter ca. en halv time passerer vi det flott fyret på Fornæs, som er Jyllands østligste punkt. Nå dreies kursen mer NNV-over, og vi ser kysten med de flotte kalk-klippene ved Karlby om BB. Etter ytterligere ca. 1,5 time passerer vi (forholdsvis lang fra land) det nord-østre punktet på Djursland, der det strategisk plasserte Gjerrild fyr ligger. Fyret varsler om det svært grunne området innover mot land (2 - 5 meter).

Vi har nå satt kursen rett mot Hals, som ligger ved innløpet til Limfjorden - kursen er NNV-over. Etter hvert som vi kommer lenger og lenger fra land, bygger bølgene seg opp fra VNV og vinden øker til 13 - 16 m/s, og med opp til over 19 m/s i kastene - stiv til sterk kuling. Vi har til nå hatt oppe litt av forseilet og motorseilt en stund, men nå ruller vi seilet inn, og går bare for motor - det blir litt i overkant å ha oppe seil i slik vær. Bølgehøyden er nå 2 - 3 meter, og noen på +/- 4 meter. Det blir en svært urolig seilas - høyt opp og langt nede, og et slit å holde kursen. Farten blir også deretter - fra i overkant av 5 knop og til i lengre perioder godt under 4 (målt på GPS'en)! I tillegg slår sjøsprøyten inn over båten, og rett som det er får vi en salt dusj. Vinden har også dreid mer mot NV og vi får den til tider rett imot. Vi har forlengst feIstet oss i sikkerhetslinene, slik at en ikke skal ha muligheten å falle overbord, i den urolige sjøen.

Etter ca. 5 timer / 23 Nm får vi en støkk! Motoren som har gått trofast på ca. 2.500 o/min, stopper plutselig - etter å ha gått noen sekunder på tomgang. Jens og jeg ser på hverandre! Hva f..... er det som skjer? En sjekk av div. i motorrommet, gjør oss ikke noe klokere - ingen feil å se. Vi blir liggende å drive i den opprørte sjøen, og det er ikke lett å bevege seg ombord. Vi driver SØ-over med vinden og bølgene. Drivstoffmangel? Nei, vi har minst 90 liter på tanken. Men for sikkerhetsskyld henter Jens fram reservekannen med 10 liter, og fyller på denne, selv om vi er sikre på at det er drivstoff på tanken. Litt av et C-moment å få fylt i dette været, da påfyllingslokken ligger under pushpit'en og på utsiden av cockpit-karmen. Men etter litt plunder og samarbeid, går det bra.

Jeg prøver flere ganger å starte motoren på nytt. Det starter som den skal, og går litt på tomgang, men når jeg skal øke turtallet, så stopper den. Minner mistenkelig om drivstoffmangel? Kan motoren har dratt luft, pga den store bevegelsen i båten? Jeg forsøker å pumpe på drivstoffpumpen et par ganger, for sikkerhets skyld. Kan det være skitt i drivstoffet?

Vi ruller ut litt av forseilet, slik at vi får litt fart på skuta, og setter kursen mot Hals igjen. Men vinden kommer da rett forfra, slik at vi må falle av litt østover. Jeg prøver å ringe kamerat Sigmund hjemme i Valdres, for å få tips ifm motorstansen, men det er dårlig dekning på mobiltelefonen, så langt fra land. Etter flere forsøk, lykkes jeg endelig å komme gjennom. Men Sigmund kan ikke helt skjønne hva som har skjedd. Får noen tips av han om hvordan jeg kan lufte drivstoffsystmet.

Det vil bli en lang seilas inn til Hals, og med vinden rett imot, må vi krysse mye, distansen blir da svært lang, og vi er da neppe i havn før mørket kommer. Mens dette har skjedd, har vi starten motoren, og latt den gå 10 - 15 min. på tomgang, uten at den har stoppet. Jeg tenker jeg får prøve å sette på turtall igjen, uten at jeg har den helt store forventningen. Men - plutelig tar den troløse, og tidligere alltid trofaste Penta'n tak igjen, og later som om ingenting unormalt har skjedd! Merkelig?

Vi har nå "balet" med dette en times tid, og vi holder litt pusten de første nautisk milene, før vi kan slappe av, og slipper å tenke på å få nattseiling inn mot Mou. Men slappe av og slappe av, fru Blom, vi må forsatt være på "allerten", for å holde kursen i den opprørte sjøen.

Etter nærmere 8 timers seilas er vi inne i den godt merkede og mudrede leia inn til Limfjorden. Mens vi går innover leia, ser vi en seilbåt om BB. Den kommer også sørfra, men går nærmere land, og har tydelig kurs for Hals og Limjorden. Vi seiler altså mot samme mål.

Vi registerer at mannskapet nå er i ferd med å ta inn seilet, og går derfor opp mot vinden. Når vi kommer så nær at vi kan skimte personer ombord på båten, som fører tysk flagg, (kanskje 7 - 800 meter), fløytes det tre støt i et signalhorn. Dette gjentar seg noen ganger, samtidig som vi ser noen som vinker til oss. Vi snur og seiler mot båten, da vi tror den ønsker vår hjelp. Når vi imidlertid er så nærme at vi tydelig kan se personene ombord, så vinker de avvisende - at vi ikke behøver å komme. Vi snur derfor igjen og forsetter leia innover mot Limfjorden. Etter litt tid, hører vi det blir livlig kommunikasjon på VHF'en (nødradioen). Det virker som tyskerne kommuniserer med noen på land, og et ord som flere ganger går igjen, i den dårlig forbindelsen, er "Engine". Kan de også ha hatt problemer med motoren?

Etter drøyte 10 timer er vi inne i Limfjorden og passerer Hals, som ligger på nordsiden av innløpet. Vinden har løyet en god del, men det er fortsatt opptil 15 m/s i kastene. I det vi seiler inn i den vesle havna i Mou, tre kvarters tid senere, er det ca 6 m/s, og stille sjø pga den beskyttende moloen. Vi fortøyer langskips på gjestebrygga i flott sol, og 16 grader. Sommerens opplevelsesrike seilas, som startet i Lærdal 14. juni, er nå avsluttet, og båten skal nå i innendørs vinteropplag.

Her i Mou og ved samme brygga, var det jeg hentet båten, som ny 25. juni 2010. Jens var også med da, og var skipper på tur til hjem til Sognefjorden og Lærdal. Sigmund og jeg lå også her et par netter i slutten av juni i år, da vi kom vestfra i Limfjorden, etter seilasen over Nordsjøen, fra Norge.

Etter nærmere 11 timer i stor sjø og mye vind, er det godt å komme i land, og skjelden har anker-drammen(e) smakt så godt! Vi setter oss på en krakk på brygga, og nyter Jægermeister'n i den fine kveldssolen.

I Mou ligger LP Yacht, som er et lite verft, der alle nye Bavaria seilbåter som selges til Norge, blir sjøsatt - etter å kommet på transport, landevegen fra Tyskland. Vi oppserverer raskt at det ligger en helt ny Bavaria 37 Cruiser lenger inn i havna. Det er tydelig at dette er en båt som ligger klar for hentig.

Plutselig kommer det ruslende tre norske karer for å ta en prat. Gutta (to fra Bodø og en trønder, som er bosatt i Bodø), er kommet til Mou for å hente ny-båten til trønder'n. Til alt overmål fyller den nybakte båteieren 50 år i dag. Dermed går reste av Jægermeister'n i strupen på tørste nordmenn!

Det blir en hyggelig bryggeprat og senere på kvelden er Jens og jeg på plass, for å se på nybåten til nordlendingen. Gutta har fått forsinket hjemreisen pga at det ved en feil er fyllt diesel på ferskvannstanken! Dette ble oppdaget ved at det kom varm diesel i krana på oppvaskkummen - tenk den lukta! Men, men - det blir skyllet og tappet, gjentatte ganger, slik at de har planlagt avreise til Norge i morgen.

Dagens seilas: 46 Nm - 10:45 time